– Vi må tørre mer!

– Vi må tørre mer, var budskapet fra Scott Kerr fra Mintra Group under årets Risk Management Summit.

Konferansen ble i år arrangert for tredje år på rad, i år med undertittelen “Risk management in change” og samlet nærmere 60 deltakere.

– Konferansen fikk svært gode tilbakemeldinger både fra nye og tidligere deltakere. Både Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet stilte med representanter som mente at dette var en konferanse for toppledere, forteller komiteleder Linn Katrine Høie.

Sigve Knudsen fra Petroleumstilsynet innledet konferansen med å beskrive de endringene bransjen er oppe i, og hvilke forventninger myndighetene har til industrien i forhold til risikostyring. Han understrekte at risikostyring er et lederansvar. Han gjorde det også tydelig at det er bransjen, som ved hjelp av internkontroll, selv skal se til at de følger kravene og sørger for kontinuerlig forbedring og læring selv i utfordrende tider.

Leif Sande fra LSX Consult satte tonen med et foredrag om det som er mest kjent som “Snorre-A hendelsen” i 2004, en hendelse som kunne hatt et svært alvorlig ufall ikke bare for Statoil, men for bransjen som sådan. Hvordan kan vi styre risiko bedre ved å forstå bakgrunnen til slike hendelser, var noen av spørsmålene som ble stilt.

 

Brukervennlige risikovurderinger
– David Hæger fra Prendo AS og Carsten Busch i Mind The Risk gav deretter eksempler på hvordan risikovurderinger kan gjøres mer nyttige, brukervennlige og gi mer verdi for beslutningstakerne ved å ha fokus på “det man ikke vet”, og rette fokus mot hva analysen skal brukes til. Hvilke beslutninger skal tas? Begge stilte spørsmål ved om risikoanalysen har blitt en «paper excercise» eller om den faktisk brukes som beslutningsunderlag, forteller Høie.

Hermann Steen Wiencke fra Proactima viste i sitt foredrag eksempler på hvordan organisasjoner ender opp med å presentere et overordnet risikobilde som kun tar for seg deler av bildet, men som utelater viktige elementer som kanskje har størst bestydning.

– Hvordan kan vi bli bedre på å gi et bedre og mer fullstending risikobilde, og hvordan gjør vi dette i praksis? Har vi de riktige verktøyene? var blant spørsmålene han belyste. Flere fra salen hadde spørsmål, og det var tydelig et tema som engasjerte, sier Høie.

– Jan Erik Vinnem fra programkommiteen holdt også et veldig bra foredrag som presenterte de faktiske forhold rundt kostnadskutt og storulykkesrisiko, og som satte spørsmålstegn ved større selskapers evne til å iverksette de riktige tiltakene, til tross for alvorlige hendelser som repeterer seg. Han henviste flere ganger til Sandes foredrag om Snorre-A hendelsen og pekte på at foredraget understrekte at læringen fra hendelsen var stadig like aktuell 13 år etter, sier Høie.

Fredrik Sønstebø tok i sitt foredrag risikoperspektivet inn i lisensarbeidet på norsk sokkel. Den arenaen som kanskje kan være mest ufordrende å få til risikostyring i. Han viste til ulike agendaer, politikk og strategi, og hvor viktig det var å ha kompetente, konstruktive og spørrende aktørerer i en lisens.

Torger Rød, Senior Vice President i Statoil, fortalte deretter om Statoils utfordringer knyttet til forvaltning både av muligheter og trusler, og hvordan siste tids medieomtale omkring mangelende risikoforståelse hadde fått stor oppmerksomhet internt i Statoil.

Rolf Håkon Holmboe fra VNG Norge representerte Norsk Olje og Gass og presenterte et prosjekt som kjøres i regi av dem for å forenkle måten industrien gjør risikoanalyse på, og ikke minst hvordan resultatene brukes.

– Det finnes ingen Total Risk Analysis, var deres konklusjon. Bransjen må tørre å forenkle også når det gjelder risikoanalyse. Noen av deltakerne var redd forenklingen ville være en trussel for gode risikoanalyser dersom dette foregikk over tid, forteller Høie.

Programmet på konferansens første dag ble avsluttet av Jens Rolfsen, psykolog og tidligere Braathensansatt, som klarte å engasjere selv etter en lang dag. Hans foredrag om hvordan oljebransjen kan lære av flyindustrien, og at det ikke nødvendigvis er manglende risikoforståelse, men utfordringer knyttet til å forstå kompleksiteten i virksomheten.

– Klarer vi fullt ut å forstå konsekvensen av de handlinger og tiltak vi gjør i dagens komplekse samfunn? Hvordan kan vi få verktøy som kan visualisere fremtidige konsekvenser bedre? var hans spørsmål til salen.

Konferansens andre dag begynte med å se frem i tid. Hvordan ser verden ut om noen år, og hvordan vil dette endre måten vi ser på risiko? Hvordan vil digitaliseringen påvirke vår industri? Atle Stokke fra DNVGL utfordret salen til å innse at de vi tror ligger langt frem i tid er her allerede.

 

– Må tørre mer
Scott Kerr fra Mintra Group dro dette temaet videre og viste til at i nedgangstider tar vinnerne risiko, og vinner på dette.

– Vi må tørre mer, var hans budskap. Eller sagt på en annen måte; det normale er slik det er nå, ikke vent på at det skal bli normalt igjen!

– Your biggest risk is missing your next opportunity.

– Leif Gunnar Hestholm fra AkerBP kunne fortelle om nettopp en slik aktør, som har fokusert på muligheter når andre så trusler. Han presenterete integrasjonsprosessen mellomn BP og Det Norske, og hvordan risiko ble håndtert i denne prosessen, forteller Høie.

Karl Erik Dahl fra Presight refererte til DNVGL i sin presentasjon, og kunne vise konkrete eksempler på at de allerede hadde levert dette til sine kunder, og gjort dem bedre i stand til å se et visuelt bilde på issues og risks ombord på en rigg.

Thomas Nilsen tok deretter temaet rigg videre, og fortalte om hvordan Drilling and Well i Statoil hadde drevet sine forbedringsprosesser siste fem år, med fokus på å styre risiko på en bedre måte. Nilsen viste konkrete eksempler på hvordan dette blir gjort, og hva som hadde vært resultatet.

 

Vanskelig å spå
Til å avslutte det hele valgte Kyrre Knudsen fra Sparebank 1 SR-Bank å snakke om VUCA on the rise, og hvor vanskelig det er å spå – ikke minst om fremtiden.

– Kyrre viste oss i salen at det eneste vi vet er at det fortsatt vil være usikkerhet, og at bransjen må forvente usikkerhet i all fremtid. Han hadde en god nyhet og en dårlig nyhet: den dårlige var at bunnen ikke var nådd ennå. Den gode var at vi var der snart, forteller Høie.

– Konferansen fikk svært gode tilbakemeldinger av deltakerne underveis, og det var et engasjert publikum som stilte med gode spørsmål, sier hun.

Andre artikler